Hekseprosessene i Europa 2 [Ferdighetsmål A]

Fra 1400- til 1600-tallet ble ca. 100 000 personer anklaget for hekseri og trolldom, og ca. 40 000 ble dømt til døden, som oftest ved brenning på bålet. Hekseprosessene var et europeisk fenomen, men hekseforfølgelser foregikk også i Amerika. 80 prosent av de anklagede var kvinner. Kildene nedenfor er om hekseprosesser i Tyskland hentet fra verket Heksehammeren utgitt i 1487 av representanter for inkvisisjonen.

Oppgave

  1. Hva kan være årsaken til at forfatterne av Heksehammeren legger så stor vekt på å fortelle om mannlig seksualitet som blir rammet av hekseri?
  2. Hva var det mest karakteristiske ved heksehenrettelsen i Arendsee i 1687?
  3. Hva forteller Johannes Junius' brev om forhørsmetoder i hekserisaker?

Kilde

1 Utdrag fra Heksehammeren

Og hva skal en så mene om de to heksene, som av og til samler mannlige kjønnsorganer i stort antall, så mange som tjue eller tretti stykker, og anbringer dem i et fuglerede eller lukker dem inne i en eske, hvor de beveger seg som levende lemmer og spiser havre og hvete, slik som mange har sett det, og som det er alminnelig kjent?

Det må sies at det alt sammen er Djevelens arbeid og blendverk, for øyenvitnenes sanser er forført. En mann forteller at da han hadde mistet kjønnsorganet sitt, henvendte han seg til en velkjent heks for å be henne om å levere det tilbake. Hun sa til mannen at han skulle klatre opp i et bestemt tre, og at han kunne ta hvilket han ville fra et fuglerede, der det lå atskillige kjønnsorganer. Og da han forsøkte å ta et stort et, sa heksen: "Dette må du ikke ta." Og hun tilføyde: "For det tilhører sognepresten."

2 Utdrag fra Heksehammeren

I byen Koblenz er det en stakkars mann som er blitt forhekset på denne måten: I sin kones nærvær har han for vane å handle som menn gjør med kvinner, det vil si å gjennomføre samleie, og han vedblir å gjøre dette gjentatte ganger, og samme hvor mye hans kone bønnfaller ham, holder han ikke opp. Og etter at han slik har parret seg to eller tre ganger, brøler han: "Vi må begynne forfra igjen." Og faktisk så ligger det ikke noe menneske som er synlig for en dødeligs øye sammen med ham. Etter en usannsynlig mengde med slike anfall faller den stakkars mannen til slutt omkull, fullstendig utmattet.

Når mannen etter en tid har gjenvunnet kreftene sine en smule, og blir spurt hvordan dette har kommet over ham og om han har hatt noen kvinne hos seg, svarer han at han ikke så noen, men at hans forstand på en eller annen måte er besatt, slik at han ikke på noen måte kan avholde seg fra denne overdrevne kjønnsdrift. Men han har også sannelig mistanke om at en viss kvinne har forhekset ham på denne måte fordi han har fornærmet henne, og hun forbannet ham med trusler om hva hun kunne tenke seg at det skulle skje med ham.

3 Heksebrenning i Arendsee i Tyskland 1687 (protestantisk)

En mor og hennes to døtre blir henrettet:

På veien vekslet bønner med formaninger og salmesang. Foran porten til Seehausen anbrakte tilskuerne seg i en krets, og Susanna ble ført rundt, inntil man hadde sunget salmen "Gud vår fader, dvel i oss" ferdig. Da hun ble halshugget, sang folk "Til deg vi beder, O Hellige Ånd". Deretter kom Ilse, som ble henrettet på samme måte, ledsaget av den samme salme.

Mens salmesangen fortsatte ble Catherine (moren) anbrakt på bålet og halsen hennes ble spent fast med en jernlenke, som ble trukket så stramt til at ansiktet hennes svulmet opp og antok en rødbrun farge. Bålet ble tent, og alle tilstedeværende, geistligheten, skolebarn og alminnelige tilskuere sang inntil legemet hennes var fortært av ilden.

4 Brev fra borgermester Johannes Junuis i Bamberg i 1628

Junius' kone var allerede brent som heks. Brevet ble smuglet ut fra fengslet til datteren hans etter at han var blitt anklaget av flere vitner for å ha utført trolldom. Johannes Junuis ble brent som heks i august 1628.

"24. juli 1628. Min høyt elskede datter Veronica, du ønskes god natt hundre tusen ganger. Uskyldig er jeg kommet inn i fengslet, uskyldig er jeg blitt torturert, uskyldig må jeg dø. For den som kommer i heksefengslet, må si at han er en heks, ellers blir han torturert til han finner på noe – Gud nåde ham. Jeg vil fortelle deg hvordan det er gått med meg. (...)

Bøddelen (...) gav meg tommeskruer på begge hender slik at blodet sprøytet fra neglene så jeg ikke kunne bruke hendene på fire uker, som du kan se av min håndskrift (...).

Deretter trakk de tøyet av meg, bandt hendene mine på ryggen og heiste meg opp (...) Åtte ganger trakk de meg opp og slapp meg ned slik at jeg led forferdelige smerter (...)

Da bøddelen til sist førte meg tilbake til cellen, sa han til meg: "Herre, jeg ber Dem, for Guds skyld, tilstå noe, samme om det er sant eller ikke. Finn på noe, for De kan ikke holde ut den torturen som De vil bli underkastet, og selv om De holder den ut, vil De ikke slippe fri, ikke om De så var hertug, men den ene torturen vil følge etter den andre, inntil De tilstår at De er en heks. Og ikke før vil de la Dem være i fred, det kan en se av alle rettssakene, for den ene ligner den andre (...).

Se nå barnet mitt i hvilken fare jeg svevde og stadig svever. Jeg må si at jeg er en heks selv om jeg ikke er det – må fornekte Gud selv om jeg aldri har gjort det før (...)
Nå, kjære barnet mitt, har du lest om alle gjerningene og tilståelsene mine som jeg må lide døden for. Og det er alt sammen oppspinn og løgn. Gud hjelpe meg. Jeg ble tvunget til å tilstå det av angst for mer tortur enn det jeg allerede hadde vært igjennom. For de slutter ikke med torturen før en tilstår noe, samme hvor from en er, så må en være en heks. Ingen slipper unna om han så er hertug (...).

Kjære barn, gjem dette brevet godt så folk ikke finner det, ellers blir jeg torturert på det frykteligste og fangevokterne blir halshugget. (...) Kjære barn. Betal denne mannen en daler (...). Det har tatt meg flere dager å skrive det – begge hendene mine er lemlestet. Jeg er i en sørgelig forfatning (...).

God natt, for faren din, Johannes Junius, får aldri se deg mer.