Arvehyllingen av Fredrik 3. [Ferdighetsmål A]

Arvehyllingen av Fredrik 3. fant sted i København 18. oktober 1660 og markerer innføringen av eneveldet i Danmark-Norge. Studer Wolfgang Heimbachs maleri fra 1666 på side 158 i Historie Vg2-3 og svar på oppgaven.

Oppgave

I sitt kunstverk har Wolfgang Heimbach gitt uttrykk for at Gud så med velvilje på arvehyllingen og Fredrik 3. På hvilken måte har han gjort det, og hvorfor gjorde han det?

Kilde

Om maleriet "Arvehylningen av Gredrik 3."

Det store maleriet av arvehyllingen er malt av den døvstumme Wolfgang Heimbach (1615–1678). Han var født i Oldenburg i Tyskland. Som ung drog han til Nederland, men i 1640-årene vet vi at han var i Roma hvor han malte et portrett av pave Innocens 10. I 1652 kom han til København. Der ble han i ti år før han flyttet tilbake til Oldenburg.

Heimbach fullførte arvehyllingsbildet først i 1666, seks år etter at begivenheten fant sted. Han var kjent for å være svært nøyaktig med detaljene, og han klarte å fange inn mange ting som andre ikke la merke til, kanskje på grunn av sin funksjonshemming. Kunstneren portretterte seg selv nederst i venstre hjørne på bildet. Det virker nesten som om det var han som hadde satt i scene hele arvehyllingen av Fredrik 3.!

Til venstre på bildet ser vi Holmens kirke, i midten ligger Børsen og til høyre slottet. Til venstre for slottet skimtes taket av Tøyhuset, og på havnen mellom Tøyhuset og Provianthuset kan vi se masten til et krigsskip. Riksrådets møtehus lå noe lenger fremme enn hvor Heimbach har plassert seg selv. På rampen som førte opp til Børsen, hadde kongen latt bygge en tribune som var kledd med fløyel, og et rødt teppe var lagt ut mellom den og slottet. På slottsplassen holdt tre rytterkompanier, sju infanterikompanier og sju borgervæpningskompanier vakt. Før arvehyllingsseremonien var adelen samlet i Holmens kirke og borgerne og prestene i Nikolaj kirke.

Klokken tolv begynte den kongelige prosesjon fra slottet og over til tribunen. Kronen, scepteret, rigssverdet og rikseplet ble båret av fire riksrådsmedlemmer, og Fredrik selv og hans familie skred fram under en rød fløyelshimmel. Deretter fulgte resten av riksrådet og hoffet. Etter at kongen hadde satt seg, knelte alle medlemmene av riksrådet, og riksråd Peder Reedtz leste opp en tale hvor kongen takket for at han fikk arverett og hvor han lovte å føre en kristelig regjering. Den gamle eden som stendene hadde sverget til kongen, ble erklært ugyldig, og det ble lest opp en ny. Bondestanden var ikke representert på stendermøtet, men ved arvehyllingen tillot kongen at noen bønder fra Amager fikk avlegge eden på vegne av standen. En bonde fra Dragør gjorde skandale da han trådte fram og ropte: «Gud give at han nu får skam, der ikke holder ord, Fredrik!»

Da eden var avlagt, drog kongen tilbake til slottet. Kanonene gav salutt for arvekongen, og folkemengden sloss om tepper og fløyel ved tribunen.

I dag henger Heimbachs bilde på Rosenborg slott i København.

Nettressurser