Enkle arbeidsoppgaver til kapittel 3

1. Et lensbrev fra 1172 [Ferdighetsmål A]

«Henrik, konge av England, hertug av Normandie og Aquitania og greve av Anjou, hilser sine erkebiskoper, biskoper, abbeder, jarler, baroner, dommere, tjenere og alle franske, engelske og irske vasaller i hele sitt rike.

Vit at jeg har gitt og skjenket og ved dette brev bekreftet at Hugh av Lassy skal ha lensinntektene av Meath med alt som tilhører det, for seg og sine arvinger, mot å tjene meg med 50 riddere. Dette skal han eie og besitte fra meg og mine arvinger like fullstendig som Jurrough O’Melaghlin noensinne hadde det eller noen annen før eller etter hans tid. Og i tillegg til dette gir jeg ham alle lenene rundt Dublin som han ervervet eller kommer til å erverve i min tjeneste i min by Dublin.

Derfor ønsker jeg og gir bestemt ordre om at nevnte Hugh og hans arvinger etter ham for den fastsatte tjeneste skal eie og besitte det før nevnte len og alle de rettigheter og frie lensavgifter som jeg har eller kan få der. Han skal ha det fra meg og mine arvinger godt og i fred, fritt og rolig og med ære, med skog og mark, åker og eng, vann og møller, med fiskedammer og kulper, fiskevær og innhegninger, med veier og stier og havner og alle andre ting og steder som tilhører det, og med alle de rettigheter jeg nyter der, eller som jeg kan gi ham. Dette har jeg bekreftet med dette mitt brev.

a. Hvilke plikter og rettigheter hadde vasallen?

b. Finn årsaker til at kongen var villig til å gi vasallen så stor makt.

 

2. Utdrag fra pave Urban 2.s korstogsappell i Clermont i år 1095 [Ferdighetsmål D]

(...) hvilke store lidelser, vanskeligheter og undertrykkelse de kristne i Jerusalem og Antiokia og andre sted er i Østen pines, kues og forurettes med. (...) I disse byene er det overalt sorg, elendighet og sukk. Med sorg sier jeg det: De kirker hvor man før gjorde hellige offerhandlinger, er nå – o jammer – staller for kveg! Uverdige mennesker har besatt de hellige steder! Svinske og urene tyrkere underkuer våre brødre!

(...)

Med våpen i hånd utplyndrer dere frekt deres egne brødre og fører innbyrdes kriger. (...) Den hellige kirke har derimot en krigstjeneste til vern for sine tilhengere som vi bør være herolder for. Dere følger ikke redelig den vei som kan føre til frelsen og livet. (...) Derfor forkynner jeg dere brødre, at dere skal holde hendene borte fra broderstrid, og i stedet, sammen med trosfeller, vende dem mot de fremmede folkeslag. Dra ut med Kristus til fører som en kristen uovervinnelig hær! (...) Enten skal dere vende seierrike hjem, eller dere skal vinne en evig seierspris med deres røde blod. (...) La ikke utsikten til vanskeligheter skremme dere til å bli hjemme! (...) Prek overalt som med én munn veien til Jerusalem og la dem som bekjenner sine synder, få Kristi tilgivelse!

a. Hvilke argumenter bruker paven for å få europeiske adelsmenn til å dra på korstog?

b. Finn ut mer om de kristnes erobring av Jerusalem i 1099.

 

3. Saladins erobring av Jerusalem [Ferdighetsmål D og J]

I 1996 ble den libanesiske forfatteren Amin Maaloufs bok Korstogene sett fra arabernes side utgitt på norsk. Han skriver dette om den muslimske gjenerobringen av Jerusalem i 1187: «(...) nettopp på den dagen da muslimene feiret profetens nattereise til Jerusalem, gjorde Saladin sitt høytidelige inntog i Den hellige stad. Hans emirer og soldater hadde fått streng beskjed: Ingen kristen, enten han er franker eller orientaler, skulle bli forfulgt. Og det fant da heller ikke sted massakre eller plyndring. Noen fanatikere krevde at som hevn for frankernes overgrep skulle Gravkirken ødelegges, men Saladin irettesatte dem. Tvert imot styrket han vaktholdet på kultstedene og bekjentgjorde at frankerne selv kunne komme på pilegrimsferd om de ønsket. Det frankiske korset som var blitt plassert på Klippemoskeen, ble selvfølgelig fjernet, og Al-Aqsa-moskeen, som var blitt omgjort til kirke, ble igjen et muslimsk kultsted, etter at veggene var blitt stenket med rosenvann.

Mens Saladin gråtende, bedende og knelende vandrer fra helligdom til helligdom, omgitt av en sverm med frender, har de fleste frankere valgt å bli i byen. De rike holder på å selge husene, forretningene eller møblene sine før de drar i landflyktighet, og kjøperne var som regel ortodokse eller jakobitiske kristne som ville bli boende. Senere skal andre eiendeler bli solgt til jødiske familier som Saladin installerer i Den hellige stad.»

a. Finn årsaker til at Saladin valgte en forsonlig holdning overfor kristne og jøder under gjenerobringen av Jerusalem.

b. Saladin er en svært omdiskutert person i vestlig og arabisk historieskrivning. Bruk et større historie verk og Internett for å finne ut hva denne uenigheten går ut på.