Enkle arbeidsoppgaver til kapittel 10

1. Hvilke politiske partier i Norge i dag blir regnet som konservative, liberalistiske, sosialliberale og sosialistiske? Begrunn svaret. Finnes det partier som ikke kan plasseres innenfor noen av disse ideologiene? 

 

2. Læreboka bruker bildene kitt og dynamitt for å beskrive ulike virkninger som nasjonalismen fikk. Drøft hvordan nasjonalismen kunne (og fremdeles kan) virke samlende og splittende. Bruk eksempler fra historien og samtiden.

 

3. [Ferdighetsmål B og C] Den østerrikske baronessen Bertha von Suttner var den første kvinnen som fikk Nobels fredspris. Det skjedde i 1905, samme året som unionen mellom Sverige og Norge ble oppløst. Bruk Internett og oppslagsverk og finn ut mer om Bertha von Suttner. Legg særlig vekt på hennes innflytelse på Alfred Nobel og hennes innsats for fred.

 

4. [Ferdighetsmål B] Christian Michelsen, Jørgen Løvland, Carl Berner, Fridtjof Nansen og Fritz Wedel Jarlsberg stod alle sentralt under unionsoppløsningen i 1905. Lag en kort oversikt over hva de gjorde.

 

5. Kongedømme eller republikk? To landsopprop [Ferdighetsmål A]

Tilhengerne og motstanderne av om Norge skulle velge monarkiet sendte ut såkalte landsopprop høsten 1905. Hensikten var å få velgerne til å stemme «riktig». (I tekstene nedenfor er argumentene sammenfattet og skrevet på moderne norsk.)

 

Monarkistenes opprop:

  • Grunnloven av 1814 gjaldt fremdeles, og den krevde kongedømme.
  • Konstitusjonelt kongedømme var like demokratisk som republikk.
  • Norges grunnlov var verdens frieste. Å erstatte den med en republikansk forfatning ville være et usikkert eksperiment.
  • Utlandet ønsket kongedømme i Norge. Republikk kunne bety internasjonal isolasjon.
  • Folket måtte ha tillit til regjeringen Michelsens dømmekraft.
  • Unionsoppløsningen 7. juni var samlende. En lang forfatningsstrid ville virke splittende på folket.

 

Republikanernes opprop:

  • Det var ikke nødvendig med kongevalg av hensyn til utlandet og norsk næringsliv. Norge var allerede diplomatisk anerkjent som selvstendig stat.
  • Makten var hos Stortinget, som alltid ville sørge for at landet hadde en styringsdyktig regjering.
  • En republikk ville ikke være et brudd, men i samsvar med norsk historisk og demokratisk utvikling fordi kongedømmet hadde vært fremmed i århundrer.
  • Et kongedømme ville bli kostbart og inspirere til luksusforbruk.
  • Et kongedømme ville utdype klassemotsetningene.
  • Et kongedømme ville kunne skape utenrikspolitisk usikkerhet på grunn av de dynastiske forbindelsene til andre stater.
  • Republikken var den statsformen som var best egnet til å holde Norge utenfor storpolitiske forviklinger og sikre landets nøytralitet.

 

Drøft innholdet i de to landsoppropene sett i lys av den politiske situasjonen Norge stod i høsten 1905.