Enkle arbeidsoppgaver til kapittel 14

1. [Ferdighetsmål K] Undersøk om det finnes monumenter fra andre verdenskrig i kommunen du bor i. Ta bilder av dem og lag en presentasjon som får frem opplysninger om personer eller begivenheter som monumentene skal fortelle om.

 

2. [Ferdighetsmål D] Diskuter om lærebokens framstilling av krigen er preget av «seierherrenes» synspunkter. Hvilke temaer savner dere? Hvilke temaer burde vært grundigere behandlet?

 

3. [Ferdighetsmål A] Lag en presentasjon ved hjelp av lokalhistoriske kilder av hvordan det tyske angrepet i 1940 rammet kommunen og fylket du bor i.

 

4. [Ferdighetsmål H] Framstillingen av krigshistorien bestemmes i høy grad av hvem som forteller den. Nedenfor presenteres noen sitater som gir varierte svar på hvorfor folk i Norge inntok forskjellige standpunkter under andre verdenskrig. Utdragene er hentet fra boken Der veiene skiltes, Eide forlag 2005.

Gymnasiasten Eva Kløvstad fra Hamar, som var en av de få kvinnene som ble med i Milorg: «Det kom noen hirdfolk inn i klassen og skulle gjøre det klart for oss hvordan vi hadde å oppføre oss i «den nye tid». Vi måtte stå i givakt. Jeg kjente tårene sprengte seg på: Nå forstod jeg hva det ville si å være okkupert, og jeg visste at jeg avskydde det. Fremdeles er det mitt vondeste minne fra krigsårene, dette å være okkupert, være fratatt vilje og frihet.»

Johannes Myhren, rektor ved NS-gymnaset på Gjøvik: «I 1937 studerte jeg et halvt år i Lübeck. Det oppholdet kom til å prege meg, for jeg hørte og ble begeistret og imponert over Hitler og Goebbels. (...) Jeg har egentlig aldri angret på at jeg gikk inn i NS. Det lå en realitet i dette at vi mente at Norge i juni 1940 gikk ut av krigen, og at vi dermed ikke lenger var i kamp med Tyskland, men bare okkupert. I en slik situasjon mente jeg at det var godt for landet å ha et politisk parti som tyskerne kunne godta, og som kunne ta vare på den norske selvstendighet som det var mulig å ha under tysk okkupasjon.»

August Rathke, ungkommunist fra Bergen: «Etter tyskernes angrep på Sovjetunionen hadde kommunistene tatt opp en aktiv motstandskamp. Peder Furubotn organiserte kommunistbevegelsen fra sin base i Valdres. Parolen var klar og den appellerte til oss unge: Aktiv motstand. Kommunistene hadde ingen tillit til kongen, regjeringen og hjemmefronten og deres holdningskamp og venting. De var passive, og kommunistene mistenkte også at hjemmefronten tjente det næringslivet som gjorde gode penger på tyskerne. Russernes krav om en 2. front i vest til avlastning av østfronten ble også vår kampsak, og vi begynte å se på Sovjetunionens kamp som beviset på at det var kommunistene som forvaltet fremtidens samfunn.»

Aase Grill Fasting fra Hedmark, NS-medlem og frontsøster på tysk side: «I 1933 ble far begeistret for Vidkun Quislings nye parti, Nasjonal Samling, og han fulgte partiet til siste dag. Det samme gjorde praktisk talt hele familien, også vi barn som ennå gikk på skolen. (...) Om det var noe som var bestemmende for meg, var det romanen Intet nytt fra Vestfronten. Det førte meg altså til Nasjonal Samling, sammen med frykten for russerne. Quisling var den eneste som forstod faren som truet fra de russiske kommunistene.»

Bård Haugland fra Suldal, sjømann: «9. april 1940 lå vi i Bellingham i staten Oregon og lastet trelast for England. (...) Vår jobb ble å male over nasjonalfargene og «Norge»-navnet på skipssiden, nå var vi ikke nøytrale lenger. Vi sjøfolk hadde for øvrig ikke kjent oss nøytrale, vi følte oss i praksis allierte med England, og da «Altmarkaffæren» kom, holdt vi med engelskmennene. (...) På sjøen var engelskmennene herrer – uansett hva tyskerne prøvde på. Vi stolte på England og de allierte.»

a. Les gjennom sitatene og sett opp en oversikt med momenter som kan forklare hvorfor intervjuobjektene valgte å gjøre motstand mot eller å slutte opp om nazistene.

b. Hvilke andre argumenter for motstand eller samarbeid enn dem som kommer fram i intervjuene, vil du legge vekt på?

c. Sitatene er hentet fra intervjuer som ble foretatt ca. 50 år etter at krigen sluttet. Diskuter hvordan dette kan ha påvirket krigsdeltakernes synspunkter.