Industrialiseringen av Japan [Ferdighetsmål A]

Den japanske forfatteren av teksten nedenfor, Okubo Toshimichi, var en selvlært økonomisk ekspert. I 1873 ble han industriminister og argumenterte sterkt for at Japan måtte industrialisere. Fra Okubo Toshimichi: Mitt syn på støtte til industrier, 1874. Fra dansk til norsk av Gunnar Bureid.

Oppgave

  1. Hvilke argumenter bruker forfatteren for at Japan bør industrialiseres?
  2. Hvordan ble ideene hans fulgt opp i Japan?

Kilde

Japan må industrialisere

Enhver som har ansvar for en nasjon eller dens folk, må overveie grundig de sakene som kan bedre befolkningens levevilkår, inklusive de fordelene som oppnås ved industriell produksjon, og de fordelene som kan avledes av sjø- og landtransport. Han må opprette et system som passer til landets naturforhold og sedvaner, og som også tar hensyn til folks karaktertrekk og intelligens.

Så snart systemet er opprettet, må det gjøres til den aksen landets administrative politikk dreier om. De industrier som allerede er utviklet, skal bevares, og de som ennå ikke eksisterer, må bringes fram.

Vi kan finne et eksempel i England, som er et meget lite land. Det er imidlertid en øynasjon med svært gode havner. Det er også godt forsynt med mineralressurser. Englands regjering og embetsmenn har ment at de oppfylte sine plikter best når de utnyttet landets naturlige fordeler fullt ut og skapte en maksimal industriell utvikling. For å få til dette har dronningen og hennes undersåtter forenet sine kunnskaper og skapt en maritim lovgivning 1) – den første av sitt slag – for å monopolisere verdens sjøtransport og fremme landets nasjonale industri. (...)

På denne måten har Englands industri hatt framgang, og det har alltid vært et overskudd etter at det var sørget for nødvendige varer til folket. (...)

Det er sant at tid, beliggenhet, naturforhold og sedvaner ikke er de samme for alle land, og en må ikke alltid la seg blende av Englands resultater og forsøke å etterligne landet blindt.

Imidlertid oppviser vår topografi og våre naturbetingelser likheter med Englands. Den største forskjellen ligger i vårt folks ynkelige temperament. Det er ansvaret til dem som sitter i administrative stillinger i regjeringen, å lede og oppmuntre dem som er svake i ånden, til å arbeide flittig i industrien og til å stå ut med å arbeide der. Deres undersått anbefaler respektfullt at det utarbeides en klar plan for å finne ut av hvilke naturlige fordeler vi har, for å beregne hvor mye produksjonen kan økes med og for å avgjøre under hvilke vilkår industrien kan støttes (subsidieres) under. Det anbefales videre at vår befolknings karakteristiske egenskaper og graden av deres intelligens blir tatt i betraktning ved gjennomføring av lovgivning som sikter mot å oppmuntre (støtte) utviklingen av industrier. La det ikke være noen person som svikter i utførelsen av dette arbeidet. La det ikke være frykt hos noen for ikke å bli sysselsatt. Hvis disse målene kan nås, kan folket oppnå en posisjon med passende velstand. Hvis folket er passe rikt, følger det naturlig av dette at landet vil være sterkt og rikt. (...) Hvis det skjer, vil det ikke være vanskelig for oss å konkurrere effektivt med stormaktene. Dette har alltid vært Deres undersåtts inderlige ønske. Han er enda mer overbevist om nødvendigheten av at det settes i verk nå, og forelegger derfor ydmykt sine anbefalinger til Deres Majestets opphøyde avgjørelse.


1) De engelske navigasjonslovene av 1651 og 1660 fastsatte at varer skulle transporteres på engelske skip eller på skip fra varens opprinnelsesland. Lovene var rettet mot den hollandske skipsfarten.