Europas fortid og framtid

Oppgaver

1. Hva var bakgrunnen for Europas dominans etter 1492?
2. Hvordan endret Europas posisjon seg under den kalde krigen?
3. Hvordan vurderer Lundestad EU? I hvilken retning har EU gått etter 1993?
4. EU er blitt et viktig tyngdepunkt i Europa med mye oppmerksomhet. Kan det tenkes at mer oppmerksomhet flyttes til Nord-Europa og nordområdene i framtiden? I tilfelle – hvorfor?

Kilde

Geir Lundestad, direktør ved Norsk Nobelinstitutt og historiker, vurderte i 1993 Europas fortid og framtid:

«I 1492 «oppdaget» Columbus Amerika. Oppdagelsen markerte begynnelsen på Europas dominans over andre verdensdeler. Basert på teknologisk, særlig våpenteknisk, overlegenhet og administrativ effektivitet, i form av relativt godt organiserte nasjonale stater, kom Europa til å kontrollere størstedelen av verden helt frem til andre verdenskrig (…) Slutten på den kalde krigen og Sovjetunionens sammenbrudd betydde den definitive slutt på de to supermaktenes administrasjon av Europa. Nå stiger det nye selvstendige Europa frem. I øst likner dette Europa fra mellomkrigstiden og tiden før første verdenskrig (…) I vest representerer EF en dramatisk kontrast med fortiden. Etter tre kriger på 75 år har Frankrike og Tyskland, nå sammen med 10 andre land, i historisk perspektiv nådd nesten utrolig langt i sin integrasjon. Men dersom målet er et Europas forente stater, har EF likevel kommet kort. Nasjonalstaten er fremdeles den grunnleggende enhet i EF. Og når det gjelder økonomisk vekst og teknologisk innovasjon, er Europa igjen kommet litt i bakleksa, ikke bare i forhold til USA, men nå også til Øst-Asia (…) (Fra Geir Lundestad: «På terskelen til en ny tid» i Aftenposten 1. desember 1993)