Europas fortid og framtid
Oppgaver
- Hva var bakgrunnen for Europas dominans etter 1492?
- Hvordan endret Europas posisjon seg under den kalde krigen?
- Hvordan vurderer Lundestad EU? I hvilken retning har EU gått etter 1993?
- EU er blitt et viktig tyngdepunkt i Europa med mye oppmerksomhet. Kan det tenkes at mer oppmerksomhet flyttes til Nord-Europa og nordområdene i framtiden? I tilfelle – hvorfor?
Kilde
Geir Lundestad, direktør ved Norsk Nobelinstitutt og historiker, vurderte i 1993 Europas fortid og framtid:
«I 1492 «oppdaget» Columbus Amerika. Oppdagelsen markerte begynnelsen på Europas dominans over andre verdensdeler. Basert på teknologisk, særlig våpenteknisk, overlegenhet og administrativ effektivitet, i form av relativt godt organiserte nasjonale stater, kom Europa til å kontrollere størstedelen av verden helt frem til andre verdenskrig ( ) Slutten på den kalde krigen og Sovjetunionens sammenbrudd betydde den definitive slutt på de to supermaktenes administrasjon av Europa. Nå stiger det nye selvstendige Europa frem. I øst likner dette Europa fra mellomkrigstiden og tiden før første verdenskrig ( ) I vest representerer EF en dramatisk kontrast med fortiden. Etter tre kriger på 75 år har Frankrike og Tyskland, nå sammen med 10 andre land, i historisk perspektiv nådd nesten utrolig langt i sin integrasjon. Men dersom målet er et Europas forente stater, har EF likevel kommet kort. Nasjonalstaten er fremdeles den grunnleggende enhet i EF. Og når det gjelder økonomisk vekst og teknologisk innovasjon, er Europa igjen kommet litt i bakleksa, ikke bare i forhold til USA, men nå også til Øst-Asia ( ) (Fra Geir Lundestad: «På terskelen til en ny tid» i Aftenposten 1. desember 1993)