Kapittel 2: Antikken

Partenon er den mest berømte bygningen på Atens akropolis. Tempelet ble viet til Atene og bygd mellom 447 og 433 f.Kr. Partenon er den mest berømte bygningen på Atens akropolis. Tempelet ble viet til Atene og bygd mellom 447 og 433 f.Kr. Foto: Alamy Images / Werner Otto Kapitlet dekker dette kompetansemålet i læreplanen:

  • sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst

 

 

 

 

 

 

Begrep

  • agora, sentrum i de greske bystatene. Fungerte både som møtested og markedsplass, torg.
  • akropolis, mange greske bystater hadde en akropolis, det vil si en høyby eller borg. Atens akropolis er den mest kjente.
  • akvedukt, en kunstig vanningskanal av stein. Navnet kommer av de latinske ordene aqua (vann) og ducere (føre, lede).
  • amfiteater, av gresk amfi og theatron, betyr egentlig «teater på begge sider». En scene på det laveste punktet fikk oppbygde sitteplasser foran og på sidene eller rundt hele scenen.
  • apostel, gresk for utsending. I bibelsk sammenheng en person som utbrer Jesu lære.
  • arkitektur, byggekunst av både ytre bygninger, indre rom og utformingen av plasser mellom og ved bygninger.
  • bronse, legering av kopper (90 %) og tinn (10 %).
  • bronsealderen, historisk periode da bronse ble tatt i bruk. Begynte i Midtøsten ca. 3500 f.Kr., i Europa ca. 2200 f.Kr., i Kina ca. 2100 f.Kr. og i Norden ca. 1800–1700 f.Kr.
  • demos, gresk for folket. Det vil si de frie mennene.
  • efor, gresk for oppsynsmann. Eforene var Spartas viktigste embetsmenn.
  • etnisk gruppe, fellesskap av mennesker med samme kultur (språk, vaner, skikker, historie mm).
  • etruskerne, et folk som bodde i nåværende Toscana i Italia fra 800-tallet f.Kr. De var mektige fordi de blant annet kontrollerte store jernforekomster på øya Elba. Etruskernes skriftspråk er ikke tydet, så det er stor uenighet om hvor de opprinnelig kom fra.
  • falanks, stridsrekker av menn som stod skulder ved skulder, som regel i minst fire rekker bak hverandre. I antikkens Hellas bestod den av hoplitter (se dette). Falanksens stridsteknikk gikk ut på å rykke fram og trenge fienden tilbake i kraft av sin tyngde.
  • farao, egyptisk hersker. Navnet betyr stort hushold eller stort hus og refererer sannsynligvis til faraos palass.
  • folketribun, vanlige romeres/folkets (plebeiernes) talsmenn som skulle beskytte dem mot overklassens (patrisiernes) makt. Mellom to og ti tribuner ble valgt årlig i løpet av republikkens historie. De kunne ikke straffes, og de kunne legge ned veto (jeg forbyr) mot forslag fra alle andre embetsmenn.
  • fønikere, handelsfolk fra kystområdene i nåværende Libanon og Syria som gjorde seg gjeldende fra 1000-tallet f.Kr. Selv kalte de seg kananer, men grekerne kalte dem fønikere, «det lilla folket», fordi de brukte saftene fra en bestemt snegleart til å farge tøyene sine lilla eller røde. Romerne kalte dem punere, av latin punicus for lilla.
  • geografi, av gresk for jord (ge eller geia) og beskrive (grafein); beskrivelse av jordens overflate.
  • geologi, av gresk for jord (ge eller geia) og lære (logos); læren om jordens opprinnelse, oppbygning og endring.
  • germanere, fellesbetegnelse på folkegrupper som på romernes tid bodde i Skandinavia, Mellom- og Øst-Europa, og som snakket beslektede, germanske språk.
  • gladiator, ordet kommer fra latin gladius, som betyr sverd. Menn som kjempet mot hverandre eller mot ville dyr som underholdning, noen ganger til de døde. Opprinnelsen til gladiatorkampene kom fra etruskerne, et folk som bodde nord for Roma (se dette). De trodde at det var nødvendig med et blodoffer for at sjelen til en død stormann skulle overleve.
  • goter, germansk folk som bodde i nåværende Sverige og sannsynligvis har gitt navn til Götaland og øya Gotland. På 100-tallet f.Kr. bodde de fleste i nåværende Polen. De flyttet sørover og delte seg i østgoter og vestgoter (se disse).
  • hellenismen, den greskdominerte kulturen i de østlige delene av middelhavsområdet med byene Alexandria og Antiokia som de viktigste sentra etter Aleksander den stores død på 300-tallet f.Kr.
  • heloter, sannsynligvis opprinnelige greske innbyggerne på halvøya Peloponnes. Spartanerne gjorde flere overvunne folkegrupper til heloter, en slags halvslaver. De var bundet til jorda, og de kunne derfor ikke selges som vanlige slaver.
  • hetære, hetærene stod øverst på rangstigen blant de prostituerte i Aten. De tilbød vanligvis ikke seksuelle tjenester. Ordet betyr egentlig ledsager, og med sin gode utdannelse kunne de mot betaling tilby et kultivert samvær til lærde menn.
  • hoplitt, gresk fotsoldat, infanterist. Navnet hoplitt betegner alt utstyr som kunne beskytte soldaten, ikke bare skjoldet. Det kunne veie mellom 20 og 30 kg. Hoplittens viktigste våpen var et nesten tre meter langt spyd. I tillegg hadde de et 60 cm langt sverd.
  • hunere, asiatisk folkevandringsfolk med noe uklar opprinnelse. Navnet betyr på ulike språk folk, menneske eller kraft, mot. I kinesiske kilder omtales de både som sorte hunere (europeiske) og hvite hunere (asiatiske).
  • imperialisme, politikk som går ut på å sikre seg direkte eller indirekte kontroll over andre folks landområder, økonomi og kultur. Opprinnelig brukt om romernes erobringspolitikk.
  • imperium, brukes om flere landområder og folk eller nasjoner som blir forent under ett styre, for eksempel det romerske imperium.
  • indoeuropeisk, brukt om folk som muligens brøt opp fra områder nord for Kaspihavet på 2000-tallet f.Kr. og vandret inn i Europa og den indiske halvøya. For eksempel hører alle germanske, slaviske og latinske språk til indoeuropeisk. Det samme gjør språk som farsi, urdu og hindi i Iran, Pakistan og India.
  • jernalderen, betegner den tiden da våpen og redskaper av jern ble dominerende. Jerngjenstander er funnet så tidlig som fra 3000––4000-tallet f.Kr. i Mesopotamia og Egypt, men det var folk i Lilleasia som for alvor tok det i bruk fra 1000-tallet f.Kr.
  • klient, i Roma var det en fri mann som byttet til seg beskyttelse, mat og andre tjenester fra mektige rikmenn for å støtte dem i maktkamper mot andre mektige menn eller slekter.
  • Mesopotamia, navnet stammer fra gresk og betyr toflodslandet, dvs. landet mellom elvene Eufrat og Tigris i nåværende Irak.
  • mosaikk, flatedekorasjon satt sammen av små biter av stein, keramikk, glass eller annet materiale for å danne et bilde eller mønster.
  • proletarer, betyr egentlig «de som bare har barn/avkom», ikke egen jord eller annen eiendom. Navnet på frie romerske menn som i Roma kunne utgjøre en viktig politisk makt i kraft av sin mengde.
  • prostituerte, bordeller med prostituerte som tilbød seksuelle tjenester var svært vanlige i greske og romerske samfunn, men ikke i Sparta. I Aten var det tidlig statlige bordeller der både kvinner og unge gutter kunne kjøpes til regulerte priser. Lavest på rangstigen stod de såkalte pornai, kvinner som måtte gi fra seg en del av inntektene til halliker. Øverst stod de såkalte hetærene, som normalt ikke solgte seksuelle tjenester, men kulturelle opplevelser.
  • psykopat, betegnelse på en person som er unormalt opptatt av å tilfredsstille egne behov og lyster uten moralske hemninger. Psykopaten mangler som regel totalt medfølelse (empati) for andre.
  • relieff, framstilling der deler av bildet er forhøyet eller nedsenket.
  • rettsstat, stat der innbyggerne er sikret mot vilkårlig maktbruk fra myndighetenes side (regjering, politi), og der domstolene er uavhengige av andre statsmakter.
  • romerretten, opprinnelig rettsregler som ble skrevet ned på bronsetavler, tolvtavleloven, på 400-tallet f.Kr. Etter hvert ble lovverket bygd ut med viktige prinsipper som at dommerne skulle være upartiske, at de anklagede skulle ha rett til å møte sine anklagere og at den mistenkte skulle ansees som uskyldig til det motsatte var bevist.
  • sadist, person som får tilfredsstillelse ved å ydmyke eller tilføre andre mennesker smerte.
  • senator, ordet kommer av latin senex, som betyr gammel mann. Senatorer kom opprinnelig fra de rikeste jordeiende slektene i Romerriket, og senatet var det viktigste maktsenteret i den romerske republikken.
  • slaver, av latin sclavus, romernes navn på en slavisk (østeuropeisk) folkegruppe; person som er en annens eiendom.
  • strateg, gresk ord for feltherre. Fra 487 f.Kr. valgte atenerne hvert år 10 strateger som skulle styre militærvesenet og utenrikspolitikken. Ordet betyr nå en som planlegger med et langsiktig mål for øyet.
  • treenighet, av latin trinitas. I kristen lære et uttrykk for at Gud er et vesen som gir seg til kjenne i tre væremåter: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.
  • triremer, greske krigsskip som var 37 meter lange og 5,5 meter brede med 170 roere på hver side fordelt på tre høyder. En mann på hver ca. 4 meter lange åre. Triremer kunne både ros og seiles. Ved roing nådde en rekonstruksjon av en trireme opp i 7,5 knop. En rambukk i baugen skulle knuse fiendens skip.
  • vandaler, germansk folk som i folkevandringstiden på 400-tallet vandret gjennom Europa og krysset over til Nord-Afrika fra Spania. Der dannet de et rike som gikk til grunne på 500-tallet. Landskapsnavnet Andalucia i Spania er sannsynligvis en arabisk avledning av navnet vandaler.
  • vestgoter, vestgoter eller visigoter var gotere (se dette), et germansk folk som vandret sørover fra Skandinavia og Polen, og som ble presset inn i det romerske riket av hunerne under folkevandringstiden på 400-tallet. De var først i en allianse med romerne, men gjorde opprør og plyndret Roma i 410.
  • østgoter, østgoter eller ostrogoter var gotere (se dette) et germansk folk som vandret sørover fra Skandinavia og Polen og som først ble romernes allierte under folkevandringstiden på 400-tallet.