Kapittel 3: Middelalderen
Kapitlet dekker disse kompetansemålene i læreplanen:
- gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen
- presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder
Begrep
- adel, samfunnsklasse som i middelalderen bestod av fyrstenes vasaller og riddere.
- bannlysing, straffetiltak brukt av den romersk-katolske kirke som gikk ut på at personer kunne utelukkes fra kirkens menigheter og hellige handlinger (sakramenter).
- beduiner, arabisktalende nomader som holder til i Midtøsten og lever av husdyrhold.
- biskop, av gresk episkopos, tilsynsmann. Fra 100-tallet e.Kr. ble biskopene overhoder for de kristne menighetene innenfor et område og regnet som apostlenes etterfølgere.
- borgerskapet, samfunnsklasse som i middelalderen ble brukt som betegnelse på kjøpmenn og håndverkere.
- fribrev, avtaler mellom føydalherrer og byborgere som gav kjøpmenn og håndverkere spesielle rettigheter innenfor bygrensen.
- føydalsystem, lensvesen. Samfunnssystem basert på overdragelse av jordeiendommer og godsinntekter fra lensherrer til vasaller som leverte krigstjenester som en gjenytelse.
- geistlighet, av tysk Geistlichkeit, åndelighet. Betegnelse på kirkens presteskap i middelalderen.
- gilde, brorskapsforeninger som tok seg av kjøpmennenes økonomiske, sosiale og religiøse interesser.
- helgen, hellig person med evne til å helbrede og avverge ulykker og som er bindeledd mellom Gud og mennesker.
- inkvisisjonen, av latin inquisitio, undersøke. Domstoler opprettet av den romersk-katolske kirken for å oppspore og dømme personer som drev vranglære (kjettere).
- investitur, seremoni for å innsette en vasall i et len eller en biskop i sitt embete.
- kalif, stedfortreder, etterfølger. Arabisk betegnelse for muslimenes overhode etter Muhammeds død.
- kanselli, rom for embetsmenn ledet av kansleren (av latin cancellarius, dørvokter), med ansvar for fyrstenes korrespondanse og arkiv.
- katolisismen, av gresk katholikös, alminnelig, universell. Lære som forkynnes av den romersk-katolske kirken og som har paven som øverste myndighet.
- kjetter, person med oppfatninger som var i strid med den romersk-katolske troslære.
- kloster, av latin claustrum, innelukket plass. Bygning hvor munker og nonner bor og arbeider til Guds ære.
- kongsråd, forsamling av høyadelsmenn og geistlige som hjalp fyrstene med riksstyret.
- korstog, kristne erobrings- og plyndringstog mot Palestina og hedenske folk i middelalderen.
- laug, brorskapsforening som tok seg av håndverkernes økonomiske, sosiale og religiøse interesser.
- legende, av latin legenda, noe som bør leses. Fortelling om hellige personer som ble lest opp i kirken.
- len, landområde overlatt fra godseiere til vasaller som ved en høytidelig seremoni lovte å administrere og forsvare det.
- pave, av latin papa, far. Overhode for den katolske kirken og biskop av Roma.
- relikvie, av latin reliquiae, levning. Fysiske rester eller spor av hellige personer, guder eller helgener som tillegges en hellig, mystisk kraft.
- ridder, av tysk Ritter, person som rir. Kriger som gjorde krigstjeneste til hest for en vasall.
- serf, av latin servus, slave. Ufrie jordbruksarbeidere som måtte gjøre pliktarbeid og betale jordleie til godseiere.
- Silkeveien, karavanevei for varetransport fra Kina til Middelhavet via Sentral-Asia.
- sjia, av arabisk shiat Ali, Alis parti. Muslimer som hevder at profeten Muhammed valgte slektningene til svigersønnen Ali til å bli fremtidige religiøse ledere.
- skjærsilden, flammende renselsesprosess som ifølge middelalderens romersk-katolske lære alle frelste sjeler måtte gå gjennom før dommedag.
- stenderforsamling, forsamling med representanter for geistlighet, adel og borgere.
- sultan, hersker. Arabisk betegnelse på det tyrkiske overhodet for muslimene i Midtøsten fra midten av 1000-tallet.
- sunni, av arabisk sunna, livsførsel, tradisjon. Muslimer som hevder å følge tradisjonene fra profeten Muhammeds liv.
- tiende, ti prosent produktskatt innkrevd av pavekirken.
- vasall, person med plikt til å administrere en jordeiendom (len) for en godseier og yte ham militær hjelp som en gjenytelse for inntektene fra eiendommen.
Oppgavesamlinger
Tekstoppgaver
- Repetisjonsspørsmål til kapittel 3, bokmål
- Repetisjonsspørsmål til kapittel 3, nynorsk
- Enkle arbeidsoppgaver til kapittel 3
- Benedikt av Nursias munkeregel for klosteret Monte Cassino
- Karl den store, frankerriket og føydalismen
- Korstogene
- Slaget ved Hastings og Bayeux-teppet
- Striden mellom pave og keiser. Investiturstriden
- Svartedauden
Lydsamling
Vedlegg
-
Tidslinje til kapittel 3 (pdf)
194 KB Last ned -
Kart: Det arabiske kalifatet side 55 (pdf)
1 MB Last ned -
Kart: Karl den stores rike side 59 (pdf)
1 MB Last ned -
Kart: Gods og landsby i høymiddelalderen side 61 (pdf)
271 KB Last ned -
Kart: Europa 1190. Det tysk-romerske riket side 67 (pdf)
2 MB Last ned -
Kart: Religioner i Europa ca. 1400 side 74 (pdf)
3 MB Last ned - Omrisskart