Kapittel 5: Kolonialisering og kulturmøter

Kristoffer Columbus ankom både øyene Guanahari (San Salvador), Cuba og Hispaniola i 1492. Kunstneren framhever at oppdagelsesferden hadde en kristen misjon, og at europeerne ble tatt godt imot av indianerne. Kolorert kobberstikk av Theodore de Bry, 1594. Kristoffer Columbus ankom både øyene Guanahari (San Salvador), Cuba og Hispaniola i 1492. Kunstneren framhever at oppdagelsesferden hadde en kristen misjon, og at europeerne ble tatt godt imot av indianerne. Kolorert kobberstikk av Theodore de Bry, 1594. Foto: The Bridgeman Art Library, London / Private Collection Kapitlet dekker disse kompetansemålene i læreplanen:

  • forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver
  • gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer

 

 

 

 

 

Begrep

  • afrikaans, blanding av nederlandsk og afrikanske språk.
  • aztekerne, indianerfolk som erobret høylandet i det sentrale Mexico på 1400-tallet og skapte et stort rike.
  • boerne, nederlandske bønder som slo seg ned i det sørlige Afrika.
  • buddhismen, religion som legger vekt på måtehold og respekt for alt liv. Målet var nirvana – en tilstand av høyeste bevissthetsnivå og lykke.
  • conquistadorene, spanske erobrere i Sør-Amerika. Erobret indianerrikene i Mexico og Peru på 1500-tallet.
  • evnukker, kastrerte menn som passet på keiserens haremskvinner og kunne ha høyt betrodde stillinger.
  • handelskompanier, store selskaper som fikk monopol med handelen med andre verdensdeler.
  • hegemoni, stat, gruppe av stater eller verdensdel som dominerer over andre stater eller andre verdensdeler.
  • hinduismen, indisk religion som legger vekt på gode gjerninger som skal sikre et godt neste liv gjennom sjelevandring.
  • inkaene, indianerfolk som grunnla et velorganisert rike i Peru med sentrum i Cuzco på 1400-tallet.
  • kastesystemet, inndeling av samfunnet etter oppgaver og yrker. Hinduismen i India var grunnlaget for kastesystemet. Kastesystemet bygde på forestillinger om renhet og urenhet.
  • konfutsianismen, kinesisk filosofi som bygger på filosofen Konfutses lære fra 500-tallet f.Kr. Samfunnet skulle være i harmoni og balanse, og alle mennesker skulle kjenne sin plass og lyde overordnede autoriteter. Unge var underordnet eldre, og kvinner var underordnet menn. Utdanning og kunnskap skulle frigjøre menneskenes godhet.
  • korstogstanken, kirkens befaling om at de kristne skulle bekjempe de vantro og omvende dem til kristendommen.
  • La reconquista, de kristnes gjenerobring av Pyrenehalvøya fra muslimene.
  • mandariner, kinesiske embetsmenn som hadde gjennomgått en grundig utdanning basert på konfutsianismen.
  • mandsjuene, nomadefolk fra Mandsjuria som tok makten i Kina fra 1644.
  • mayane, indianerfolk som holdt til i det som i dag er Guatemala, Honduras og deler av Mexico. Sivilisasjonen var på sitt største mellom 300 og år 900 (e.Kr).
  • merkantilismen, politikk som gikk ut på at en stat skulle eksportere mest mulig og importere minst mulig. Målet var å skaffe seg edelt metall gjennom et overskudd i handelen med andre land.
  • Ming-dynastiet, keiserdynasti i Kina 1368––1644.
  • mogulene, muslimer fra Afghanistan som erobret store deler av India på 1500-tallet. De kontrollerte områdene gjennom et enormt militærapparat og godt utbygd embetsverk.
  • puritanere, protestantisk retning med strenge leveregler.
  • samuraier, krigerklassen i Japan. Den klassiske utrustningen var to sverd, et kort og et langt.
  • shogunen, øverste militære leder av de japanske krigerklanene.
  • trekanthandelen, handel mellom Europa, Afrika og Amerika der europeerne byttet til seg slaver fra afrikanske høvdinger mot europeiske varer som skytevåpen, jern og glass. Slavene ble fraktet til sukkerplantasjer i Amerika, og sukkeret derfra ble solgt til Europa.
  • ættesamfunn, samfunn der ætten var grunnpilaren og fordelte jord, sørget for beskyttelse, tok seg av gamle og syke og utførte religiøse ritualer.