Kapittel 6: Styreformer i Europa
Kapitlet dekker dette kompetansemålet i læreplanen:
- gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet
Begrep
- amtmann, lederen av amtene (fylkene).
- avlat, ettergivelse av straff for syndige handlinger. Før reformasjonen var det vanlig at folk kunne kjøpe seg delvis fri fra syndene (avlatshandel).
- Bill of Rights, erklæring i England fra 1689 som fastslo Parlamentets makt, domstolenes uavhengighet og borgernes rettssikkerhet.
- den anglikanske kirken, kirkeordning i England som forente katolske tradisjoner med den protestantiske læren.
- dynastisk politikk, kongeslekters forsøk på å få i stand giftermål på tvers av landegrensene. Målet var å skape allianser som kunne øke kongeslektenes makt.
- fogd, statlig embetsmann som krevde inn skatt og hadde politimyndighet.
- folkeretten, rettsregler som skulle regulere staters atferd i krig og fred. De første forslagene til regler ble laget av nederlenderen Hugo Grotius ved trettiårskrigens slutt.
- folkesuvereniteten, ideer om at makten skal utgå fra folket.
- geosentrisk verdensbilde, verdensbilde der jorda er universets sentrum.
- heliosentrisk verdensbilde, verdensbilde som setter sola i sentrum, og jorda og de andre planetene kretser rundt den.
- humanisme, ordet kommer fra det latinske ordet humanus, som betyr menneskelig, det som har med mennesket å gjøre. Denne tenkningen fra 1400–1500-tallet vendte oppmerksomheten mot enkeltmenneskenes muligheter og satte menneskenes liv på jorda i sentrum.
- håndfestning, kontrakt mellom kongen og riksrådet i Danmark-Norge som sikret riksrådets makt og adelens privilegier (spesielle rettigheter).
- kalvinismen, retning innenfor protestantismen, grunnlagt av sveitseren Jean Calvin, som gikk ut på streng livsførsel. Retningen kalles også den reformerte kirke.
- kapitalistisk samfunn, et samfunn der oppsamlet kapital (penger og verdier) ble investert i ny virksomhet med tanke på fortjeneste.
- kollegier, kontorer i den dansk-norske staten etter 1660 som hadde ansvar for bestemte fagområder som for eksempel utenrikspolitikk og handel.
- motreformasjonen, bevegelse som forsøkte å demme opp for reformasjonen. Spania og jesuitterordenen, ledet av Ignatius Loyola, gikk i spissen for denne bevegelsen.
- naturretten, ideer om at menneskene har visse naturgitte rettigheter som retten til liv, frihet og eiendom.
- osmanene, tyrkiske muslimer som skapte et stort rike som strakte seg inn i Europa. Riket nådde sin største utstrekning på 1500-tallet.
- parlamentarisk styre, styreform der konge og regjering ikke kan styre mot viljen til flertallet i en valgt nasjonalforsamling.
- privilegiesamfunn, samfunn der alle grupper hadde særrettigheter, for eksempel retten til å jakte, som adelen i Frankrike på 1600–1700-tallet.
- protestant, Martin Luthers tilhengere ble kalt protestanter, fordi de protesterte mot at den tyske riksdagen ville stanse reformasjonen.
- puritanere, protestantisk retning med strenge leveregler.
- reformasjonen, religiøs overgang fra katolisisme til protestantisme. Reformasjonen førte til at helgendyrkingen ble avviklet, relikviene ble fjernet og klostrene lagt ned i de protestantiske landene. Fyrstene overtok kirkens eiendommer, og det ble innført statskirke flere land.
- renessanse, ordet kommer fra det franske ordet renaissance, som betyr gjenfødelse en gjenfødelse av antikkens idealer.
- stat, organisasjon som kontrollerer et bestemt landområde (territorium) og forlanger å ha monopol (enerett) til å bruke makt og sette grenser for andres makt.
- stenderforsamling, forsamlinger (møter) der stendene møttes. Kongen kunne rådføre seg med stenderforsamlingene om skattlegging, lovgivning og krigføring.
- stendersamfunn, inndeling av samfunnet i samfunnsgrupper stender. Stendene var geistligheten, adelen og tredjestanden.
- territorialstater, stater med klare landegrenser. Mange slike oppstod fra slutten av 1400-tallet.
Oppgavesamlinger
Tekstoppgaver
- Repetisjonsspørsmål til kapittel 6, bokmål
- Repetisjonsspørsmål til kapittel 6, nynorsk
- Enkle arbeidsoppgaver til kapittel 6
- Sverige som stormakt [Ferdighetsmål C]
- Osmanene [Ferdighetsmål C]
- Niccoló Machiavelli: Fyrsten [Ferdighetsmål A]
- Ludvig 14. og barokken [Ferdighetsmål C]
- Innføringen av eneveldet på 1600-tallet [Ferdighetsmål C]
- Innføringen av eneveldet i Danmark-Norge [Ferdighetsmål C]
- Hekseprosessene i Europa 2 [Ferdighetsmål A]
- Hekseprosessene i Europa 1 [Ferdighetsmål C]
- Fra Peter den stores hoff [Ferdighetsmål A]
- Fjernhandel og handelsveier [Ferdighetsmål C]
- Et utvalg av Martin Luthers 95 teser, 1517 [Ferdighetsmål A]
- Et nytt verdensbilde [Ferdighetsmål C]
- Erasmus fra Rotterdam: Fra Dårskapens pris, 1509 [Ferdighetsmål A]
- Brev fra Leonardo da Vinci [Ferdighetsmål A]
- Bildekunst i renessansen [Ferdighetsmål C]
- Arvehyllingen av Fredrik 3. [Ferdighetsmål A]
- Arkitektur i renessansen [Ferdighetsmål C]
Lydsamling
Vedlegg
-
Tidslinje til kapittel 6
161 KB Last ned -
Kart: Europa ca. år 1400 side 134
2 MB Last ned -
Kart: Habsburgerne på Karl 5.s tid side 142
2 MB Last ned -
Kart: Religioner i Europa etter freden i Westfalen i 1648 side 145
1 MB Last ned -
Kart: Europa 1740 side 150
2 MB Last ned -
Kart: Det osmanske rikets utvikling 1300-1683 side 152
2 MB Last ned -
Kart: Norden 1560-1720 side 156
3 MB Last ned - Omrisskart