Kapittel 6: Styreformer i Europa

Den eneveldige kongen i Frankrike, Ludvig 14., mottar ambassadører fra andre land under en fredsavtale etter de mange krigene på 1600-tallet. Maleri av Charles Le Brun, kjent barokk-kunstner på 1600-tallet. Den eneveldige kongen i Frankrike, Ludvig 14., mottar ambassadører fra andre land under en fredsavtale etter de mange krigene på 1600-tallet. Maleri av Charles Le Brun, kjent barokk-kunstner på 1600-tallet. Foto: All Over Press / Erich Lessing, Museum of Fine Arts, Budapest Kapitlet dekker dette kompetansemålet i læreplanen:

  • gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet

 

 

 

 

 

Begrep

  • amtmann, lederen av amtene (fylkene).
  • avlat, ettergivelse av straff for syndige handlinger. Før reformasjonen var det vanlig at folk kunne kjøpe seg delvis fri fra syndene (avlatshandel).
  • Bill of Rights, erklæring i England fra 1689 som fastslo Parlamentets makt, domstolenes uavhengighet og borgernes rettssikkerhet.
  • den anglikanske kirken, kirkeordning i England som forente katolske tradisjoner med den protestantiske læren.
  • dynastisk politikk, kongeslekters forsøk på å få i stand giftermål på tvers av landegrensene. Målet var å skape allianser som kunne øke kongeslektenes makt.
  • fogd, statlig embetsmann som krevde inn skatt og hadde politimyndighet.
  • folkeretten, rettsregler som skulle regulere staters atferd i krig og fred. De første forslagene til regler ble laget av nederlenderen Hugo Grotius ved trettiårskrigens slutt.
  • folkesuvereniteten, ideer om at makten skal utgå fra folket.
  • geosentrisk verdensbilde, verdensbilde der jorda er universets sentrum.
  • heliosentrisk verdensbilde, verdensbilde som setter sola i sentrum, og jorda og de andre planetene kretser rundt den.
  • humanisme, ordet kommer fra det latinske ordet humanus, som betyr menneskelig, det som har med mennesket å gjøre. Denne tenkningen fra 1400––1500-tallet vendte oppmerksomheten mot enkeltmenneskenes muligheter og satte menneskenes liv på jorda i sentrum.
  • håndfestning, kontrakt mellom kongen og riksrådet i Danmark-Norge som sikret riksrådets makt og adelens privilegier (spesielle rettigheter).
  • kalvinismen, retning innenfor protestantismen, grunnlagt av sveitseren Jean Calvin, som gikk ut på streng livsførsel. Retningen kalles også den reformerte kirke.
  • kapitalistisk samfunn, et samfunn der oppsamlet kapital (penger og verdier) ble investert i ny virksomhet med tanke på fortjeneste.
  • kollegier, kontorer i den dansk-norske staten etter 1660 som hadde ansvar for bestemte fagområder som for eksempel utenrikspolitikk og handel.
  • motreformasjonen, bevegelse som forsøkte å demme opp for reformasjonen. Spania og jesuitterordenen, ledet av Ignatius Loyola, gikk i spissen for denne bevegelsen.
  • naturretten, ideer om at menneskene har visse naturgitte rettigheter som retten til liv, frihet og eiendom.
  • osmanene, tyrkiske muslimer som skapte et stort rike som strakte seg inn i Europa. Riket nådde sin største utstrekning på 1500-tallet.
  • parlamentarisk styre, styreform der konge og regjering ikke kan styre mot viljen til flertallet i en valgt nasjonalforsamling.
  • privilegiesamfunn, samfunn der alle grupper hadde særrettigheter, for eksempel retten til å jakte, som adelen i Frankrike på 1600––1700-tallet.
  • protestant, Martin Luthers tilhengere ble kalt protestanter, fordi de protesterte mot at den tyske riksdagen ville stanse reformasjonen.
  • puritanere, protestantisk retning med strenge leveregler.
  • reformasjonen, religiøs overgang fra katolisisme til protestantisme. Reformasjonen førte til at helgendyrkingen ble avviklet, relikviene ble fjernet og klostrene lagt ned i de protestantiske landene. Fyrstene overtok kirkens eiendommer, og det ble innført statskirke flere land.
  • renessanse, ordet kommer fra det franske ordet renaissance, som betyr gjenfødelse – en gjenfødelse av antikkens idealer.
  • stat, organisasjon som kontrollerer et bestemt landområde (territorium) og forlanger å ha monopol (enerett) til å bruke makt og sette grenser for andres makt.
  • stenderforsamling, forsamlinger (møter) der stendene møttes. Kongen kunne rådføre seg med stenderforsamlingene om skattlegging, lovgivning og krigføring.
  • stendersamfunn, inndeling av samfunnet i samfunnsgrupper – stender. Stendene var geistligheten, adelen og tredjestanden.
  • territorialstater, stater med klare landegrenser. Mange slike oppstod fra slutten av 1400-tallet.