Kapittel 8: Opplysningstid og revolusjoner

Folkets erobring av festningen Bastillen i Paris i 1789 var et historisk vendepunkt. Festningen var selve symbolet på eneveldet. Folkets erobring av festningen Bastillen i Paris i 1789 var et historisk vendepunkt. Festningen var selve symbolet på eneveldet. Foto: NTB scanpix / Gianni Dagli Orti / Corbis Kapitlet dekker dette kompetansemålet i læreplanen:

  • drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet

Begrep

  • Bastillen, betyr befestning. Bastillen i Paris ble bygd ut på slutten av 1300-tallet med murer som var 25 meter høye. På 1700-tallet var det et fengsel både for vanlige kriminelle og politiske fanger, men det var bare plass til ca. 50 fanger.
  • diktator, av latin dictere (å føre). Diktator var en tittel i den romerske republikken. En diktator kunne i gis all makt for et halvt år dersom republikken var i krise. Etter hvert fikk ordet betydningen en tyrannisk enehersker.
  • Encyklopedien, leksikon som kom i 35 bind mellom 1751 og 1780. Encyklopedien spilte en viktig rolle for tankene bak revolusjonen i 1789.
  • frygerlue, opprinnelig en rød ull-lue med øreklaffer som folkeslaget frygerne i Lilleasia brukte i antikken. Grekerne brukte ordet fryger både som et ord for ikke-grekere og frihet. Under den radikale fasen under den franske revolusjon fra 1792 ble den røde frygerluen, også kalt jakobinerlue, populær blant de mest radikale revolusjonære som et symbol på frihet.
  • føderasjon, statsdannelse som består av flere delstater som har stor grad av selvstyre, men som holdes sammen av en sentralregjering som har gitt makt til delstatene. (USA og Tyskland er eksempler på føderalstater.)
  • føydalsystemet, samfunnssystem fra middelalderen der folk hadde faste plasser i et hierarki (fast rekkefølge i overordnet og underordnet). Konger og adelige godseiere stod på toppen av samfunnspyramiden, med lavere adelsmenn var vasaller med land i len (lån) mot gjenytelser. Presteskapet (de geistlige) stod for forvaltningen av religionen, og bøndene gjorde alt arbeid.
  • giljotinen, falløks som ble tatt i bruk under den franske revolusjonen. Falløksen har navn etter legen Joseph-Ignace Gulliotin, men det var ikke han som utviklet giljotinen. Forskjellige varianter hadde vært i bruk i flere hundre år.
  • Jakobinerklubben, en løs sammenslutning av de mest radikale revolusjonære under den franske revolusjon. På det meste han den flere hundretusen medlemmer (500 000 er nevnt i noen kilder).
  • Kielfreden, ble aldri satt ut i livet slik den var ment. Danmark skulle få svensk Pommern mot å gi fra seg Norge, men dette landskapet tok Preussen. Det mest negative for Norge (sett med nasjonalistiske øyne) var at de gamle norske områdene Island, Grønland og Færøyene forble under Danmark.
  • konføderasjon, statsforbund der den viktigste makten ligger i de enkelte statene i forbundet. De avgir i varierende grad makt til en sentralregjering. Sveits er en konføderasjon.
  • Marseillaisen, Frankrikes nasjonalsang ble diktet i april 1792 av offiseren Claude Joseph Rouget de Lisle. Den ble raskt hærens kampsang og fikk navn etter revolusjonære soldater fra Marseilles som sang den da de marsjerte inn i Paris. Marseillaisen ble erklært som nasjonalsang 14. juli 1795.
  • menneskerettighetserklæringen, det hadde vært erklæringer om menneskers rettigheter før 1789 (blant annet i USA), men de hadde alltid vært knyttet til et bestemt sted og en bestemt tid. Den franske er den første som tok sikte på å gjelde alle mennesker til alle tider.
  • puritaner, av latin purus, som betyr ren. En som vil leve et nøysomt og høyverdig moralsk liv.
  • radikal, av latin radix, som betyr rot. En radikaler vil gå til roten av et problem – vil ha fundamentale endringer.
  • Selvstendighetspartiet, samlet et flertall på rundt 80 av de 114 representantene på Eidsvoll i 1814 og ble ledet av Christian Magnus Falsen. Partiet fikk navnet fordi Falsen straks foreslo at riksforsamlingen skulle gå inn for full selvstendighet.
  • sjuårskrigen, krig mellom mange europeiske stater mellom 1756 og 1763. Hovedkampen stod mellom Storbritannia og Frankrike om herredømmet over blant annet India og Nord-Amerika.
  • St. Helena, liten øy på 420 km2 i det sørlige Atlanterhavet. Portugiserne oppdaget øya i 1502, og britene tok over kontrollen på slutten av 1600-tallet. Best kjent som øya der Napoleon tilbrakte sine siste leveår fram til 1821.
  • The Boston Tea Party, betegnelse på en aksjon da omtrent 45 tonn te ble kastet over bord fra de britiske skutene i Boston i 1773. Bak stod organisasjonen «Sons of Liberty» som på forhånd hadde pisket opp stemningen mot britenes politikk.
  • The French and Indian War, var en del av sjuårskrigen i Nord-Amerika (se denne) I Nord-Amerika foregikk krigshandlingene mellom briter og kolonister på den ene siden og franskmenn, spaniere og deres indianske allierte stort sett mellom 1754 og 1760.
  • Unionspartiet, ca. 20 personer på riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 ledet av Wedel Jarlsberg. De var ikke spesielt svenskvennlige, men mente at en union med Sverige var uunngåelig.