Kapittel 9: Industrisamfunnet blir til

Smelteverket i Coalbrookdale. Røyken og gjenskinnet fra det rødglødende kullet symboliserer den industrielle revolusjonen. Oljemaleri av Philippe de Loutherbourg, 1805. Smelteverket i Coalbrookdale. Røyken og gjenskinnet fra det rødglødende kullet symboliserer den industrielle revolusjonen. Oljemaleri av Philippe de Loutherbourg, 1805. Foto: The Bridgeman Art Library, London / Private Collection Kapitlene dekker disse kompetansemålene i læreplanen:

  • gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet
  • gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag

Begrep

  • det store hamskiftet, betegnelse på de store forandringene i norsk landbruk i andre halvdel av 1800-tallet. Det var den norske dikteren Inge Krokann som var opphavsmannen til uttrykket.
  • frihandel, fritt varebytte mellom land. Handelen hindres ikke av toll eller inn- og utførselsforbud.
  • Homestead Act, lov vedtatt av kongressen i USA i 1862. Den sa at innvandrere (menn) som ville ta amerikansk statsborgerskap, kunne få 640 mål jord nesten gratis.
  • hjemmeindustri, bondefamiliene produserte varene i hjemmene sine. For eksempel spant de ull og vevde tøy som ble levert til en kapitalist.
  • konsesjonslovene, lover vedtatt av Stortinget som gav myndighetene kontroll med naturressursene, først og fremst fossekraften.
  • merkantilisme, den økonomiske politikken som dominerte i Europa mellom 1650 og slutten av 1700-tallet. Et land burde importere minst mulig og eksportere mest mulig. Dessuten burde landet ha mye edelmetall – gull og sølv.
  • navigasjonsakten, britisk lov som ble opphevet i 1849. Fra da av kunne norske skip frakte varer til Storbritannia uansett hvilket land varene kom fra.
  • New Poor Law, en lov det britiske parlamentet vedtok i 1834. Arbeidsledige skulle bo i fattighus.
  • råvarer, varer som blir foredlet i industriell produksjon. Eksempler er sukker og bomull.