Sammendrag Kapittel 15: Vest mot øst – den kalde krigen. Bokmål

Den kalde krigen – spenningsforholdet mellom USA og Sovjetunionen – var i stor grad en ideologisk maktkamp. Stalin tok gradvis kontroll over Øst-Europa, og det tok ikke lang tid før skillet mellom øst og vest i Europa – jernteppet – var et faktum. Gjennom Trumandoktrinen og Marshallplanen forsøkte USA å demme opp for kommunismen.

 

I 1948 tilspisset den kalde krigen seg gjennom kommunistkuppet i Tsjekkoslovakia og Berlinblokaden. Den kalde krigen førte til opprettelsen av to tyske stater og dannelsen av NATO i 1949. Den spredte seg også til Asia der USA var involvert i Koreakrigen mellom 1950 og 1953. Selve symbolet på den kalde krigen, Berlinmuren, ble reist i 1961.

 

I Vest-Europa hadde landene Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Belgia og Luxemburg inngått Romatraktaten, en avtale om økonomisk samarbeid, i 1957. Det europeiske fellesskapet, EF, ble grunnlagt. I 1960 stiftet landene Storbritannia, Sverige, Danmark, Norge Østerrike, Sveits og Portugal et motstykke til EF: EFTA. I 1973 ble Storbritannia, Irland og Danmark nye medlemmer av EF, mens Norge sa nei til EF i en folkeavstemning i 1972.

 

Den kalde krigen skapte en blokkdeling i Europa. I Vest-Europa var de fleste regimene demokratiske velferdsstater med en fri økonomi, mens Øst-Europa var underlagt Sovjetunionen med streng politisk kontroll og et planøkonomisk system.

 

Den kalde krigen nådde et klimaks under Cubakrisen i 1962. Sovjetunionens utplassering av atomraketter på Cuba førte til den alvorligste konfrontasjonen mellom de to supermaktene under den kalde krigen.

 

Etter Cubakrisen ble det avspenning mellom øst og vest, men opprustningen fortsatte. I 1960-årene ble det militære styrkeforholdet mellom USA og Sovjetunionen kalt terrorbalansen. I Latin-Amerika motarbeidet USA alle regimer som smakte av kommunisme og radikale reformer. I 1973 støttet USA et militærkupp mot den lovlig valgte marxistiske presidenten Salvador Allende i Chile.

 

Fra 1965 førte USA en blodig krig i Vietnam, og Sovjetunionen knuste et opprør i Tsjekkoslovakia i 1968. Mot slutten av 1970-årene ble det ny spenning mellom supermaktene, særlig etter Sovjetunionens invasjon i Afghanistan i 1979.

 

I 1985 kom Gorbatsjov til makten i Sovjetunionen. Hans reformpolitikk og en bedre dialog med den amerikanske presidenten, Ronald Reagan, bedret klimaet i den kalde krigen. Sovjetunionens økonomiske problemer og press innenfra både i det ytre og indre imperiet tvang fram reformer. Gorbatsjovs reformpolitikk førte til at kommunistenes maktmonopol i Øst-Europa ble brutt. I 1989 falt den forhatte Berlinmuren, og året etter ble Tyskland gjenforent. I 1991 ble Sovjetunionen oppløst, og den kalde krigen var over.