Sammendrag Kapittel 18: Verden i endring. Bokmål

Etter andre verdenskrig motarbeidet USA og Sovjetunionen kolonisystemet. FN ble en pådriver for avkolonisering, og i mange kolonier vokste det fram frigjøringsbevegelser som arbeidet for uavhengighet. 

I Sør-Afrika gjennomførte det hvite mindretallet – boerne – en konsekvent raseskillepolitikk: apartheid. ANC (African National Congress) ble en sentral organisasjon for de svartes frigjøringskamp. Raseskillelovene ble avviklet i begynnelsen av 1990-årene, og i 1994 ble Nelson Mandela valgt til det nye Sør-Afrikas første president. I 1980 måtte også det hvite mindretallsstyret i Zimbabwe gi fra seg makten.

I 1994 brøt det ut en blodig konflikt mellom hutuer og tutsier i Rwanda. Ca. 800 000 mennesker ble massakrert, de fleste tutsier. FN og verdenssamfunnet for øvrig viste liten vilje til å gripe inn. I Kongo var det en brutal borgerkrig fra slutten av 1990-årene.

Mange land i Afrika slet med store problemer, men etter årtusenskiftet var det lyspunkter: færre kriger, flere demokratier, større økonomisk vekst og færre mennesker som sultet.

Etter 1945 vokste det fram stormakter i øst. Japan industrialiserte og ble en imperialiststat i siste del av 1800-tallet. I 1930-årene forsøkte Japan å erobre Kina, og i 1941 angrep japanerne rivalen USA. I 1945 ble Japan beseiret og utsatt for atomangrep fra USA. Etter krigen ble industrien bygd opp igjen i rekordfart, og Japan skapte deretter et «økonomisk under» basert på høyteknologi.

I 1912 ble den siste keiseren i Kina styrtet. Etter en lang borgerkrig mellom kommunister og nasjonalister seiret kommunistene i 1949, og Mao Zedong utropte folkerepublikken Kina. Fra 1958 organiserte Mao «det store spranget» for å ta igjen de vestlige industrilandene. Denne politikken slo feil og kostet millioner av mennesker livet i sult og nød. Kulturrevolusjonen mellom 1966 og 1976 skulle knuse Maos motstandere. Deng Xiaoping ble Kinas sterke mann etter Maos død i 1976. Han satset på å modernisere Kina ved å avvikle folkekommunene og slippe markedsøkonomien løs. Dette førte til en kraftig økonomisk vekst, men kommunistpartiet beholdt maktmonopolet. Samtidig som Kina fikk utenlandske investeringer, førte kommunistpartiet en offensiv utenrikspolitikk og investerte stort i Asia, Afrika og Latin-Amerika for å skaffe seg råvarer og innflytelse. Liberaliseringen av økonomien og den sterke økonomiske veksten førte ikke til demokratisering, og Kina slet med store klasseforskjeller, korrupsjon og miljøproblemer.

India var Storbritannias viktigste koloni. I mellomkrigstiden ledet Mahatma Gandhi en ikkevoldelig kamp mot britene, og i 1947 fikk India sin frihet. Muslimene brøt ut og fikk sin egen stat: Pakistan. Moderniseringen av India gikk sakte både under Nehru og hans datter Indira Gandhi som ble drept i et attentat i 1984. I 1990-årene fikk markedsøkonomien større spillerom, og India opplevde en sterk økonomisk vekst. India slet med religiøse motsetninger, store sosiale ulikheter og diskriminering av kvinner og kasteløse.

I Latin-Amerika dominerte jordeiere, industrieiere og offiserer, ofte støttet av USA. Under den kalde krigen blandet USA seg inn militært i flere land. Den lengste borgerkrigen i amerikansk historie foregikk i Guatemala mellom 1960 og 1996. Mange militærregimer ødela økonomien i sine land med gjeldskrise og stor fattigdom som resultat. I tiåret etter 2000 gikk Latin-Amerika i mer demokratisk retning, og økonomien bedret seg, men det var fortsatt store sosiale forskjeller og stor fattigdom i mange land.

Europa opplevde en brutal borgerkrig i Jugoslavia på begynnelsen av 1990-årene. Nasjonalistiske stemninger ble pisket opp, særlig av nasjonalisten Slobodan Milosevic i Serbia. Brutal krigføring og forsøk på etnisk rensing kostet både mange serbere, kroater og muslimer livet.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen og kommunismens sammenbrudd foregikk det en tilnærming mellom Vest-Europa og de tidligere østblokklandene. EU og NATO fikk nye medlemmer, og integrasjonen i EU skjøt fart. Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft skulle gjelde både innenfor EU og EØS.

George W. Bush jr. etterfulgte Bill Clinton som USAs president i 2001. Bush fikk mange problemer og hanskes med i sine presidentperioder: angrepet på USA 11. september 2001, krig i Afghanistan og Irak og finanskrise. Ved presidentvalget i 2008 gikk Barack Obama av med seieren. Obama fikk rettet opp noen av de økonomiske problemene og fikk innført helseforsikring for flere mennesker. Til tross for stor arbeidsledighet og økonomiske problemer ble Obama gjenvalgt i 2012. 

Etter Sovjetunionens fall i 1991 ble Boris Jeltsin valgt til president i Russland. Han ble etterfulgt av Vladimir Putin i 2000. I årene etter vekslet Putin og Dmitrij Medvedev på å være statsminister og president. Begge arbeidet for å bygge opp Russlands internasjonale anseelse. Under Putin og Medvedev bedret økonomien seg med olje- og gassektoren som drivkraft. Men Russland fikk mye kritikk for sin mangel på pressefrihet, for korrupsjon, brudd på menneskerettigheter og forfølgelse av opposisjonelle.