Lærer i Etiopia
Engelsklærer på en skole i Simienfjellene i Etiopia. Han kan ha opptil 70 elever i klassen. Foto: Asle Sveen

ET BESØK I ETIOPIA: ØKONOMISK FRAMGANG, POLITISK UNDERTRYKKELSE

Av Asle Sveen

Litt bakgrunnsstoff

I november/desember 2014 besøkte jeg Etiopia, det landet i Afrika som for tiden har størst økonomisk framgang. Etiopierne er stolte av at de er det eneste landet i Afrika som aldri har vært kolonisert – bortsett fra dem kortvarige italienske okkupasjonen fra 1936 til 1941. Flertallet av befolkningen på nærmere 90 millioner er koptisk (etiopisk) kristne – mens rundt 30 prosent er muslimer. Det finnes over 80 forskjellige etniske grupper i landet. Historisk har etiopierne også tilknytning til jødedommen gjennom myten om at dronningen av Saba fra det etiopiske området besøkte kong Salomo i Israel på 900 tallet f.Kr og fikk en sønn med ham. Sønnen ble hersker i Etiopia, og han skal også ha røvet med seg jødenes helligdom, Paktens Ark, fra Jerusalem. Arken skal inneholde steintavlene med de ti bud som Moses fikk av Gud. Ingen vet hvor den er blitt av, men etiopiske kristne hevder at den befinner seg i en kirke i byen Aksum nord i Etiopia– uten at utenforstående noen gang har fått se den.

Keiser Haile Selassie regnet seg som den siste herskeren i slekten etter kong Salomo og dronningen av Saba. Han ble avsatt etter et kommunistisk kupp i 1974 – og tatt av dage året etter. Fremdeles dyrkes han som en guddom av rastafarianerne på Jamaica (musikeren Bob Marley med reggae-musikk var rastafarianer). Jeg erfarte at mange etiopiere er overbeviste om at linjen tilbake til kong Salomo og Israel er historisk korrekt.

Hvor gikk ferden?

Jeg startet en rundreise fra hovedstaden Addis Abeba som har mellom tre og fire millioner innbyggere. Her er det lett å se den økonomiske utviklingen. Det foregår en hektisk byggevirksomhet og biltrafikken er enorm som nye veier foreløpig ikke tar unna. Kineserne er inne overalt – blant annet finansierer de og bygger et kollektivnett i hovedstaden og nye veier i store deler av landet. Det var noe symbolsk i at jeg i milevis kjørte på en italienskbygd riksvei fra 1930-tallet nord i landet som nå bygges om av kinesiske ingeniører.

Jeg besøkte også Etiopias nest største by, Gondar, som ligger ved Tanasjøen – kilden til Den blå Nil. Området rundt Tanasjøen er Etiopias kornkammer og i 2014 var avlingene svært gode. Det store stridsspørsmålet er Etiopias bygging av vannkraft nedenfor Tanasjøen. Egypt frykter at Etiopia vil bruke så mye av vannet at vannføringen i Nilen på egyptisk område vil minke drastisk. Etiopia blir også kritisert for ikke å ta miljøhensyn i byggingen av Afrikas største kraftverk – og det har ført til at Norge foreløpig har stoppet samarbeidet om utbygging av vannkraft med Etiopia.

Fra Gondar dro jeg med en norsk gruppe på fjellvandring i Simienfjellene, et fjellområde som står på UNESCOs verdensarvliste. I vandringen inngikk bestigning av Etiopias høyeste fjell, Ras Dashen, på ca 4600 meter.

Fremdeles stor fattigdom

Til tross for den økonomiske veksten er Etiopia fremdeles et av verdens fattigste land. 90 prosent av befolkningen bor på landsbygda – og folkene som dyrker jorda på mellom to og tre tusen meter i Simienfjellene, brukte de samme redskapene som var utstilt på det historiske museet i hovedstaden. Vi kunne se bøndene høste kornet (bygg) i de bratte jordene med sigd. Bøndene vi snakket med, fortalte at klimaet var ute av lage slik at det kom regn når det ikke var vanlig. Avlingen i fjellene i høst var derfor dårlige.

Vi besøkte også en skole oppe i fjellene Det er gratis skolegang i åtte år, men mange er så fattige at barna ofte ikke får de disse årene sammenhengende. Læreren (se bildet) fortalte at han i et klasserom på ca 30 kvadratmeter med jordgulv kunne ha opptil 70 elever mellom syv og atten år. Han kunne også fortelle at mange unge reiste til byene for å komme vekk fra fattigdommen – og noen forsøkte også å komme til Europa. Det var folk i distriktet som hadde slektninger som hadde druknet i Middelhavet på vei til Italia.

Politisk undertrykkelse

Formelt skal det være frie valg i Etiopia, men i virkeligheten fungerer demokratiet dårlig. Landets ledere de siste årene hevder at økonomisk fremgang og mat på bordet til landets befolkning er viktigere enn demokrati. Her er de på linje med Kina – som de stadig utvikler samarbeidet med.

Jeg så dette i praksis da jeg kom tilbake til Addis Abeba. Det var militære til stede overalt for å hindre opposisjonspolitikere i å holde et møte i byen. Amnesty International kritiserer også etiopiske myndigheter for stadige brudd på menneskerettighetene.

Uansett blir Etiopia et viktig land å følge med på som et barometer for utviklingen i hele Afrika. Ikke uten grunn ligger hovedkvarteret til Den afrikanske union (AU) – samarbeidsorganisasjonen til de afrikanske landene – i Addis Abeba.